Sendt til feil forliksråd?
Kort svar: det er ikke farlig, men det er dyrt i tid. Klagen blir ikke kastet, og kravet ditt går ikke tapt. Du mister uker.
Klagen avvises ikke – den henvises
Tvisteloven § 6-3 femte ledd siste punktum sier det direkte: en klage som er inngitt til feil forliksråd etter reglene i kapittel 4, henvises til rett forliksråd etter § 4-7. Og § 4-7 første ledd: er søksmål reist ved en domstol som ikke har stedlig domsmyndighet, skal domstolen henvise saken til en stedlig kompetent domstol.
«Skal», ikke «kan». Forliksrådet har ingen adgang til å avvise saken av denne grunnen.
Finnes det flere lovlige forliksråd – for eksempel både ditt eget og bedriftens, fordi du er forbruker – er det du som velger hvilket saken henvises til (§ 4-7 første ledd annet punktum).
Foreldelsen står
Dette er det viktigste, og det er godt nytt. Foreldelsen avbrytes ved forliksklagen (foreldelsesloven § 15 nr. 2 bokstav a), og så lenge forfølgningen pågår, løper ingen ny foreldelse (§ 21 nr. 1). Saken blir henvist, ikke avsluttet – forfølgningen pågår gjennom hele flyttingen.
Sendte du klagen dagen før kravet ville foreldes, til feil forliksråd, er kravet altså fortsatt i live.
Skulle klagen likevel bli avvist av en annen grunn, og ikke føre til dom eller forlik, varer virkningen av den rettidige klagen i ett år etter at saken er avsluttet (§ 22 nr. 1). Det er en sikkerhetsventil, ikke en plan.
Det du taper
Tiden. Papirene skal fra ett sekretariat til et annet, og begge er politidistrikter med egne køer. Regn med uker, ikke dager.
Det merkes på tre måter:
- Forkynningen for motparten utsettes, og dermed hele saksgangen. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i forliksrådene er allerede rundt 107 dager.
- Tremånedersfristen for å kreve saken innstilt løper fra forkynningen (§ 6-11 fjerde ledd) – den starter altså senere.
- Er motparten i ferd med å bli insolvent, eller i ferd med å flytte, kan ukene være forskjellen på å få pengene og ikke.
Feil du får rette
Ikke alle feil er vernetingsfeil. Mangler klagen noe – en påstand, en partsadresse, et bilag som skal være der – skal du først få adgang til å rette den (§ 6-3 femte ledd, jf. § 16-5). Det er også en henvendelse i posten og nye uker.
Én ting er verdt å vite for den som er nær foreldelsesfristen: rettes klagen, regnes den som riktig fra det tidspunktet den først ble inngitt (§ 16-5 tredje ledd). Datoen din står altså, selv om klagen måtte rettes. Det motsatte gjelder hvis den til slutt avvises fordi mangelen ikke ble rettet.
Én begrensning: en part som er «sterkt å bebreide», får bare rette hvis tungtveiende grunner taler for det (§ 16-5 annet ledd). Slurv er ikke gratis.
Hvor ofte det skjer, vet ingen. Politidirektoratet fører ikke statistikk over klager som returneres for retting, og Politihøgskolens gjennomgang av forliksrådsordningen bekrefter at tallet ikke finnes noe sted. Påstander om «14 % retur» som florerer på nettet, har ingen kilde.
Slik unngår du det
Spørsmålene som avgjør vernetinget er få:
- Er motparten privatperson eller selskap? Privatperson: der hen har bopel. Selskap: der forretningskontoret er registrert.
- Er du forbruker og motparten næringsdrivende? Da kan du velge ditt eget – med mindre du inngikk avtalen ved personlig oppmøte hos dem.
- Gjelder saken en fast eiendom? Da kan du også velge eiendommens kommune.
- Står det noe om verneting i kontrakten? Mellom næringsdrivende gjelder det.
Les Forbrukerverneting og Klage mot et selskap.
Og adressen er ikke det samme som kommunen
Selv med riktig forliksråd kan konvolutten gå feil. Forliksrådet hører til kommunen, men politiet er sekretariat, og postadressen er til politistasjonen, lensmannskontoret eller namsfogden – ofte i en annen kommune, og ofte med et navn som ikke inneholder din egen kommune i det hele tatt. Nesten to hundre kommuner hører til et interkommunalt forliksråd med eget navn.
Slå det opp: Finn ditt forliksråd.
Hva vi gjør
Vernetinget regnes ut fra partenes roller og adresser, og du får alle lovlige alternativer med begrunnelse – ikke bare ett svar, fordi flere av reglene er valgregler. Klagen adresseres til sekretariatet som faktisk mottar den.
Tvisteloven §§ 4-7, 6-3 femte ledd, 6-11 og 16-5. Foreldelsesloven §§ 15, 21 og 22. Saksbehandlingstiden er oppgitt av justisministeren i svar til Stortinget (oktober 2021).